Her er noen stemningsbilder fra siste del av turen... (i omvendt rekkefølge)

Vi klarte det!

Fredag i 15-tida ankom vi endelig sykkelturens mål, nemlig Lindesnes! Etter hyggelig overnatting hos Bjørnar Vestøl med kone og barn i Grimstad, sykla vi de siste 150 km til Lindesnes fyr - nok en dag i solsteik og rundt 30 grader.

Sjekk ut:
http://www.lindesnesfyr.no/?page=301&menu=55&id=766


Kommer tilbake med mer detaljer senere...

Lillehammer-Stokke i over 30 grader

Turen igår gikk fra OL-byen Lillehammer, ned til Gjøvik, over til Hadeland og Hønefoss, for deretter å kruse innover Vestfolds lange flate strekker, helt inn til Stokke (midt mellom Tønsberg og Sandefjord).

Turen bar preg av sterk varme hele veien, med godt over 30 grader i skyggen enkelte steder. Dette resulterte i høyt vesketap underveis. Fylling av vannflasker ble gjort mye mer enn før, men det kalde vannet i flaskene ble fort til et lunket skvip. Derfor ble det mye alternative drikker som brus, slush, kaffe etc.

Dagens middag ble spist i Hokksund. Her ble det en standard hamburgertallerken på alle mann. Etter middagen syklet vi et stykke langs innsjøen Eikeren, og etter hvert ble fristelsen for stor - en dukkert måtte til (les: nakenbad)

Videre bar turen inn på turens flateste partier, blant annet langs Bispeveien, hvor Cato har lagt ned mange hundre mil på temposykkelen i sin tid som aktiv Horten-syklist. 5 km før "målgang" fikk vi turens første punktering, og selvfølgelig måtte det nok en gang være Per Ove som var den uheldige.

Vel fremme på Stokke og besteforeldrene til Vegard (resten av familien hans var der også) fikk vi et kanon-måltid med karbonader, potetsalat, skinke, omelett etc til kvelds. Dette satt vi veldig stor pris på!

Idag bærer turen videre til Grimstad, en av sørlandets fineste perler (i overkant av 200 km). Været blir nok som de siste dagene, med strålende sol og rundt 30 grader midt på dag.

Prekest!

Hjerkinn-Lillehammer er den letteste dagen vi har hatt hittil. Mye nedover og gode vindforhold sørget for et snitt på over 30 km/t. Litt dramatikk hadde vi også. Litt klatring måtte til da vi skulle over en bomveg for å komme over til E6. Og så fikk vi turens første tryn. Vegard og Per Ove hektet i hverandre, og det endte med at PO møtte bakken. Etter litt gauking og opptelling av kroppsdeler og sykkeldeler, konkluderte vi med at vi var heldige denne gang og klar til å sykle videre! Lillehammer bydde på 30 grader, så det ble middag a la Vegard på Hybelen. Her gikk det med 1 kg spaghetti/1200 g kjøtt/2 glass dolmiosaus med 2 liter is til dessert. Etter denne middagen vart det med sofaen denne kvelden.
Helsa er bra på gutta til tross for den ensidige belastningen :)

Fra Stjørdal til Trondheim ble det litt kartlesing før vi kunne rulle inn i vakkert sommervær i sentrum av Trondheim. Der kunne vi nyte en yoghurt is på en fortaus restaurant. Så bar det videre til Oppdal der vi handlet mat på en butikk, og psyka oss opp til stigninga mot Hjerkinn. Noe som gikk etter all forventning med 24,4 km/t i snitt før vi kunne parkere syklene på hageseter turisthytter. Turens beste middag fikset Mette: Elgkarbonade med tyting :) Det ble en koselig kveld med besøk av PO sin fam. Og ikke minst Olav som var med besta på Verma. Han hadde tatt den lange turen for å møte oss!!:)

OK, da har vi fått formidlet noen stemingsbilder fra turen. Uansett: ingen bilder kan formidle den steming, det humør, den glede, den intensitet vi har opplevd underveis! Vi ha knipsa massevis av bilder, men hver kveld når vi etter dagens etappe sitter å snakker om de små tinga som har skjedd er de ikke festa til noe minnebrikke - som oftest. Som for eksempel stigninga opp på Senjafjellet som aldri tok slutt og vi måtte rekke ferga. Eller fjord etter fjord og sving etter sving ut Lofoten med lite tid til ferga og ikke tid til å få i seg nok mat. For ikke å glemme følelsen i 23-tida om kvelden når man triller inn på campingen og man vet at det snart er mat å få. Tror slike turer gir grobunn for vennskap og samhørighet som blir spesielt etterpå. For min egen del: denne turen glemmes aldri :)

Vel, siste del av dagens etappe gikk tempomessig utrolig greit. God vindretning meste del av tida gjorde de 92 kilometrene fra Steinkjær til Stjørdal mye snillere enn hva de ellers ville ha vært. Eneste uhell var da styreveska til Sigbjørn falt av i 40 km/t langs E6 og Vegard og Per Ove kom like bak. Tett trafikk bak oss. Det var centimetre fra noe som kunne blitt skikkelig trasig. Men heldigvis gikk det bra.

Kl 2040 trilla vi inn på tunet til Kjell Erik i Stjørdal. Stort hus, to store bad, nok varmevann til alle mann (noe det ikke er på campinghyttene), pizza, kaldt og godt tilbehør... Mange takk Kjell Erik! Kan man ønske seg mer? Jo, en god natt søvn....

og enda litt flere bilder...